Bjeffer tilbake mot Høyres Etiopia-kritikk
Utviklingsminister Heikki E. Holmås avviser Høyres påstand om at Stoltenberg-regjeringen opptrer som en puddel overfor regimet i Etiopia.
Utviklingsminister Heikki Holmås og Etiopias daværende utenriksmininster Hailemariam Desalegn, som siden bildet ble tatt er blitt statsmininster. Foto: Utenriksdepartementet.
– Dialog om menneskerettigheter er en viktig del av samarbeidet med landet. Vi er tydelige på at vi forventer en bedring i situasjonen for menneskerettigheter og demokrati frem mot valget i 2015, sier han.
Det var Høyres stortingsrepresentant Peter Gitmark som kom med ”puddel-påstanden” i siste utgave av Bistandsaktuelt. Samtidig som han beskrev Etiopias regjering som et ”illegitimt og autoritært regime”, mente han at Norge under den rødgrønne regjeringen hadde opptrådt servilt og strøket Etiopia etter hårene.
Les saken: Høyre vil kutte i Etiopia-bistanden
- Vi gir bistand til Etiopia fordi vi vil støtte det etiopiske folk. Etiopia har vært et ekstremt fattig land som har opplevd forferdelige sultkatastrofer, og den etiopiske befolkningen fortjener en bedre fremtid, sier Holmås.
Han innrømmer samtidig at svake politiske rettigheter i landet skaper dilemmaer for Norge som giver, og det er dette som er bakgrunnen for den såkalte menneskerettighetsdialogen med Etiopia.
Ifølge menneskerettighetsorganisasjoner har Etiopia de siste årene fengslet en rekke opposisjonelle og journalister, samt stått bak knebling av ytringsfrihet og innskrenkninger av sivilsamfunnets muligheter til å delta i politisk debatt og påvirkningsarbeid.
Eide-dialog
I Utenriksdepartementet får Bistandsaktuelt opplyst at menneskerettighetsdialogen ikke er noen formalisert selvstendig prosess, men et ledd i den løpende dialogen mellom Norge og Etiopia. Siste gang menneskerettigheter var et tema på politisk nivå var da utenriksminister Espen Barth Eide møtte Etiopias statsminister Hailemariam Desalegn i desember i fjor.
- Barth Eide ga uttrykk for at Etiopias medlemskap i FNs menneskerettighetsråd vil øke oppmerksomheten rundt menneskerettssituasjonen i Etiopia og forventingene til Etiopias nasjonale politikk på dette området, opplyser Claire Annette Hubert som er landansvarlig for Etiopia i departementet.
Også Holmås skal ha tatt opp temaet menneskerettigheter i sine møter med den etiopiske statsministeren. Situasjonen for menneskerettigheter, ytrings- og pressefrihet og sivilsamfunnets rolle skal ha blitt berørt i disse møtene. I tillegg har temaet også vært tatt opp i møter på embetsnivå, senest i februar i år.
Utfordrer Høyre
I intervjuet med Bistandsaktuelt sa Høyres Peter Gitmark at partiet ønsket å stanse eller fryse den delen av bistanden som er mest ”regimeunderstøttende”. Men det beroliger ikke
utviklingsministeren. Han utfordrer nå Høyre til å gi svar på hvordan de vil foreta bistandskutt overfor Etiopia uten å ramme arbeidet for matsikkerhet, helse og miljø og menneskerettigheter.
– Høyre sier de vil kutte i den bistanden som ikke tjener det etiopiske folket, men hvilken bistand er dette? Er det arbeidet mot kjønnslemlestelse av jenter? Er det støtten til fri rettshjelp for fattige? Eller er det arbeidet for matsikkerhet for å unngå nye sultkatastrofer når tørken kommer, spør Holmås.
Ifølge SV-statsråden er det denne typen tiltak Norge støtter gjennom stat-til-stat-bistanden til Etiopia.
n Det er vanskelig å se for seg hvordan støtten til den fattige etiopiske befolkningen skal opprettholdes, uten at Norge forholder seg til etiopiske myndigheter, sier han.
Selvstendig
Etiopia har ord på seg for å være et afrikansk land som ikke lar seg pille på nesen av vestlige land. I august 2007 beordret etiopiske myndigheter ambassaden til å redusere antallet utsendt personell ved ambassaden fra ni til tre personer. Den etiopiske reaksjonen kom etter at Norge hadde tilrettelagt for et møte om Etiopia-Eritrea-konflikten i New York.
Restriksjonene ble opphevet i september 2008 og ambassaden er igjen fullt bemannet. I den senere tid har handelen mellom de to landene vært økende.
I de siste ti år har utviklingssamarbeidet totalt beløpt seg til 200-280 millioner kroner årlig, men bare en liten del av dette er stat-til-stat-bistand via etiopiske myndigheter. I 2012 lå bistanden på 228 millioner kroner. For Etiopia utgjør den norske bistanden til landet et beløp tilsvarende 0,1 prosent av landets brutto nasjonalinntekt.
Hyppige gjester
Den rødgrønne regjeringen har vært hyppige gjester i Addis de siste årene, blant annet på grunn av Etiopias aktive regionale rolle og posisjon i Den afrikanske unionen. Utenriksminister Støre besøkte Etiopia i juni 2010, fulgt av besøk fra statsminister Stoltenberg i oktober 2010. Utviklingsminister Solheim besøkte Etiopia flere ganger i 2011, og hans etterfølger Heikki Holmås var i Etiopia to ganger i 2012. Nå avdøde statsminister Meles Zenawi besøkte Norge høsten 2011.
Publisert: 19.04.2013
Sist endret: 22.04.2013
No comments:
Post a Comment